Tyin Filefjell er for dem som ikke gir seg

Før tunneler, bruer og motorveier var det bare én rute mellom øst og vest: over fjellet. 

Folk måtte trosse vær, vind og bratte stup, men skitt – det var verdt strevet! For om livet er en kopp kakao, er utsikten fra Jotunheimen kremen. Fjellpasset mellom Tyin og Filefjell ble en av Norges første reise- og friluftstradisjoner.

Da Kongevegen åpnet i 1793, ble ruta nerven mellom øst og vest. I 1868 bygde Aasmund Olavsson Vinje hytta si ved Eidsbugarden, og fjellene rundt ble et samlingspunkt for eventyrere. Hit kom du med beltebil eller småfly, og fjellet gikk fra å være et hinder til å bli et mål.

Et fjell for vinterfolk

I dag er Tyin Filefjell et av de mest snøsikre områdene i Sør-Norge. Vinteren er lang, og skisenteret er et naturlig tyngdepunkt med fem heiser, 16 nedfarter, stort barneområde og alt du trenger av skiutleie, skiskole og skiservice. Fra toppunktet ser du ut over 35 topper på over 2000 meter.

Rundt skisenteret er skiløypene lengre enn feeden på Instagram, fra brede spor i skogbeltet til åpne høyfjellsløyper med utsikt i alle retninger. Du kan overnatte i fjellstuer, leiligheter eller hytter tett på naturen, der dynene er myke som nysnø og veien fra mat til motbakke er kort.

Sommer med høy himmel

Sommeren på Tyin Filefjell er lys, med Jotunheimen nasjonalpark som nærmeste nabo. Herfra er merkede stier, topper og fjellruter lett tilgjengelige, oftest med en saueflokk på slep. Fisket er variert, med storørret i Tyin, ørret i småvann og elver, og Lærdalselva en kort kjøretur unna. Jaktterrengene starter rett utenfor døra.

For slik er det på Tyin Filefjell. Du går ut, og en halvtime senere står du på toppen av et fjell. Nå utvikler vi et kompakt fjellsamfunn som får nye skibakker, flere hyttetomter, enda et hotell og arkitekttegnede leiligheter, med plass til viljesterke fjellfolk i med- og motvind.

Der det er vilje, er det vei. Også der løypene slutter.

Folka på fjellet

Møt menneskene som driver Tyin Filefjell – og som kjenner stedet fra innsiden.

Halgeiropdal Screengrab
Spill av

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Mitt liv som rein

Halgeir

Halgeir (68) drev Tyinkrysset Fjellstue i førti år, men da han fikk hjerteinfarkt, skjønte han at han måtte ta livet mer med ro. For Halgeir betydde ikke det å legge seg på sofaen. Det betydde å dra til fjells for å passe på flokken. Flere tusen rein beveger seg over enorme områder fra Eidsbugarden til Småtind, og som reinsgjeter sørger Halgeir for at dyrene holder seg på riktig beite, ikke trekker mot veier eller andre flokker, og at kalvene klarer seg gjennom den mest sårbare tiden på våren.

– Du lever et fritt liv. Ikke stress. Du bestemmer dagen din sjøl. Jeg har ikke grua meg en eneste dag til å dra på jobb, sier Halgeir.

Nå produserer Halgeir rein på naturens premisser, uten fór, medisinering eller lange transporter. Han har vært med på å bygge opp Rein fra Jotunheimen som det første og eneste geografisk beskyttede reinsdyrkjøttet i Norge. Kjøttet er premiert og regnes som noe av det mest eksklusive norsk høyfjell kan tilby, og Halgeir lærer opp neste generasjon reinsgjetere sammen med sønnen sin.

Smilende skikjører i vintersol på Tyin Filefjell med utsikt mot Jotunheimen
Spill av

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Leif Øyvind

Høyfjell på trass

Hvorfor drive sportsbutikk på et sted med flere fjelltopper enn folk? Fordi det er det eneste stedet det faktisk gir mening å gå rundt i Gore-Tex Pro hele dagen. Leif Øyvinds sportsbutikk ligger midt i fjellandskapet, en slags basecamp til Jotunheimen, der fjellsidene er bratte og været skifter brått. Familien drev turisthotell i Grindaheim da han var liten, og allerede på ungdomsskolen visste han at han skulle starte sportsbutikk på Tyinkrysset.

– En dag sto jeg igjen med minus 200 kroner i kassa. Det var en kar som skulle levere tilbake et sykkeldekk. Men det er kort vei fra jobb til fjells her – jeg kan ta en topptur før eller etter åpningstid. En halvtime, så er jeg på toppen av Norge. Vi bor jo på ferie, liksom.

Leif Øyvind bryr seg ikke så mye om klær, mote eller ROI. Han liker skiutstyr fordi han er gira på å kjøre ski. Og i fjellet handler utstyr om funksjon. Enten det er en solbleka anorakk eller topp moderne randoneeutstyr spiller ingen rolle, så lenge det tar ham til toppen.

Smilende skikjører i vintersol fra Tyin Filefjell
Lassenystuen Screengrab
Spill av

Du må godta cookies for funksjonalitet, markedsføring og statistikk for å kunne se denne videoen. Klikk her for oppdatere ditt samtykke

Som en trekkfugl

Lasse

Jotunheimen var en av de store høyfjellsdestinasjonene allerede i etterkrigstiden, men området lå avsides til. Lasses bestefar, Knut Nystuen, kjøpte seg småfly. Sammen med noen kamerater satte han ski på og kjørte rundt på Tyinvatnet, runde etter runde, til flyet lettet. Om vinteren landet han på fjellvannene, om sommeren med flyteelementer. Han fløy turister, drev redningstjeneste og brukte flyet som en naturlig del av livet i fjellet. I dag flyr Lasse i de samme områdene, over de samme ryggene og lander på de samme vannene som bestefaren gjorde.

– Du setter deg bak spakene og tenker ikke på så mye. Det er bare deg og naturen og flygemaskinen. Det som skiller Tyin fra andre destinasjoner, er nærheten til virkelige fjell. Det er fellesnevneren: gleden over fjellet, gleden over å fly og gleden over å bruke naturen.

Som en trekkfugl setter han kursen mot Jotunheimen. Han flyr i samme landskap som generasjonene før ham. Selv om verden endrer seg, står fjellene der støtt som alltid.